I eventyrene om Askeladden og trollet, er det alltid Askeladden som vinner. Vi har sett den nye spillefilmen mange ganger her i huset, for minstemann har blitt helt forelska i den filmen. På slutten blir nemlig trollet til stein, fordi sola skinner på det. Troll, alle troll, selv nettroll blir til stein i sola sies det. Men, sola skinner kanskje ikke på deg..

Det er lett å gjemme seg bak en skjerm

Lan Marie Nguyen Berg og Eivind Trædal, annonserte på sosiale medier at de venter sitt første barn sammen. Jeg husker godt mine tre graviditeter, og hvor stolt jeg var da jeg annonserte det, alle tre gangene var jeg like stolt, og alle tre gangene, kunne jeg nesten ikke vente med å annonsere det for verden. Jeg tør gjette på at Lan Marie og Eivind følte det på samme måte. Jeg klarer derfor på ingen måte å sette meg inn i de følelsene som sikkert veller opp i dem begge, når de leser kommentarene på sosiale medier. Jeg tør å gjette meg til at det har blitt grått noen tårer i det hjemmet de siste dagene. For kommentarene er stygge, den ene styggere enn den andre, jeg blir flau over å være Norsk, når jeg leser hva enkelte klarer å lire utav seg. Det er tydeligvis veldig lett å slenge ut det ene skjellsordet etter det andre, når man en gjemt bak en skjerm. For det er ytterst få av de kommentarene jeg leste, som tåler dagens lys.

Der traff du spikeren på hodet

I tillegg til å lese noen særs grove kommentarer, rettet direkte mot et par som lykkelige deler ett av livets store underverker, så skriver i tillegg VG, at de har valgt å ikke gjengi de groveste kommentarene. Jeg satte meg ned for å lese litt aviser i går kveld, og kom da tilfeldigvis over VGs artikkel vis facebook. Og, for å være helt ærlig, så klarte jeg ikke å lese hele, før i dag tidlig. Jeg måtte nemlig stoppe etter å ha lest kommentaren “Endelig blir denne autisten borte fra politikken en stund”. For der traff du spikeren på hodet. Du vet, de sier jo at dersom du finner en persons svakeste punkt, så trenger du bare å komme såvidt borti. Den traff det det gjorde aller mest vondt, så gratulerer. You nailed it, din drittsekk. Jeg mener det, du traff spikeren på hodet med den kommentaren, kanskje ikke helt det hodet du regnet med å treffe, men hell, utifra kommentaren å regne, så bryr du deg vel ikke stort om hvem du sårer på din vei mot å få alle du ikke liker til å holde godt kjeft.

Jeg er mamma til en autist

Du som har lest bloggen min en stund, vet at jeg er mamma til ei jente med autisme. Jeg har skrevet mye om følelser rundt dette, både her på bloggen,på instagram og på facebook. Jeg velger å være åpen, og jeg har stort sett bare hatt positive erfaringer med det. Litt krøll vil det jo alltid bli, når man først velger å være åpen om vanskelige ting, men de aller fleste er faktisk oppriktig interessert i å lære mer om disse tingene. Likevel, så opplever jeg ganske ofte å få denne velkjente knyttneven i ansiktet. I form av f.eks. kommentarer, som denne på facebook. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si jeg, for hva sier man da, til ting som dette? Hvordan svarer jeg liksom på en kommentar som den, uten å falle ned på samme nivå? For det finnes mange ord jeg kan bruke, jeg bare ønsker ikke å bruke dem. Jeg velger å dele gårsdagens facebookstatus, også her på bloggen, selvom jeg la den ut offentlig i går. Jeg håper og tror at jeg fikk sagt det som trengte å sies…. der..

Facebook Comments

Share:
Written by Superheltmamma
Enestående og kreativ trebarnsmor, med hundre baller i luften. Trives godt med håndarbeid eller annen kreativitet. Elsker å lage noe av ingenting. Web og grafisk designer. Liker en utfordring.